| |
ØYEBLIKK
Ett lite øyeblikk sto livet stille.
Alt var spent som pilen på en bue.
Det ristet og dro fra krok til krok
Bergtatt av stormens herjinger
fikk du innblikk i hva som var
i hver krok av ditt liv.
Du ble opplyst av ett sterkt indre lys.
Stilheten kom inn og du visste at alt var ment til å bli
akkurat slik i ditt liv. |
|
|
| |
DU ER HER NÅ
Du er her nå.
Sterk og stor.
Du dirrer i mark og i skog.
Du viser deg fra din strenge side.
Du er en del av menneskenes bevishet.
Om det gjelder sykdom som kalles en pandemi.
Vi har valgt deg vi har valgt og systematisk
Presset deg frem ved vår felles bevishet
For vi ville rense deg i sin helhet
Du er her nå,
for at vi alle skal forstå
at tiden er moden for at alt skal forandres
slik at tanken på at vi skal se på verden
på en annen måte og få oppleve
at en sterk kontrast til våre tanker
vil nå inn til alle på vår klode.
Så vi kan stole på at energiene er foranderlig.
At du kan se den tredimisjonal
i en tid av årstallet 2009 |
|
|
| |
FORANDRING
Ett tidlig øyeblikk.
Bakenfor alt som skjer er du.
Energien til alt liv
og evigheten.
Hva er alt?
Hva er det som får oss til søke inn i oss selv
for å kjenne på evigheten.
Ett dampende hardt liv
som i ett travelt, pulserende maskinrom
fullt av støy, varme, livskraft og energi.
Det er sant.
Pulsen slår hardt.
Gå innenfor alt og sløret glir bort.
Du ser en port bli åpnet.
Gli inn i energien og bli ett med alt. |
|
|
| |
FORSTÅELSE
I ett hjørne er det en stor åpen dør,
men det er ikke alle som forstår.
De går en blindvei.
Ett åpent sår i deres hjerte, vil ikke leges.
Brønnen er dyp, klageropene er høye.
Murene vokser høyere og høyere,
til himmelen mørkner og tåkesløret letter.
Det er ett lys - så klart.
Kjærlighetens åpne sanser og omslutter alt liv.
Du forstår. |
|
|
| |
SE
Det var en som så det var deg,
en liten bitt av nakenhet i ett trist barnesinn.
Hva er det som skjer,
jo, det var en følese av den voksnes verden.
En tomhet, en frykt for å bli alene.
Bortgjemt i glitter og stas.
For en smerte og tomhet det fikk inntrykk av,
i dens voksne tomme øyne og sinn.
Det var ikke noen glede,
ingen latter var å høre.
Ingen gode trygge tanker,
men fasaden var iorden.
Nei, denne voksne tomme verden
var vond å se, føle.
Tenk på det neste gang
ett barns sinn er åpent, for det lar seg ikke lure. |
|
|
| |
EN KNEKT GRENN.
I dag er det kaldt i et barnesinn.
leken var alvor,
men barnet forsto ikke hva som skjedde.
Det var krig i landet,
og mange bomber var smadret.
Nød og skrik i et tomt hjerte.
Hun var der ikke mer.
Følte at hun svevet.
Det neste som skjedde var at hun så sin mor.
Det var ett vakkert syn,
der de begge vandret inn i lyset,
svevende opp til englene
i de andre energiene. |
|
|
| |
TROMMER
Jeg sang, var så glad.
Jeg virvlet rundt i en dans av dine trommer.
Jeg svevde på en sky. Ørnen i meg ble fri.
Trommene var en del av meg.
Hele universet speilet seg
i en uendelig lykkerus og det var deg.
Trommer
Vi satt der side om side.
Natten senket seg, og vi var forenet Du og jeg.
Trommer.
Det kjærtegner alle deler i kroppen din.
Brenn ett bål, bygg en lavo.
Lev og fly ut av kropp og sinn.....
Tenker på deg .... |
|
|
| |
ETT STED
Et sted vil jeg finne deg.
Et sted vil du finne deg selv,
I en evighet av tid og en god dialog.
Av evighet og til evighet.
Men det er ingen sannhet nå.
Et sted, en tid var vi to forstandig,
Og vi var like du og jeg,
et sted, en tid.
Vi valgte hver vår vei,
men valgene vi tok var ganske like.
Ett sted, en tid.
Du og jeg var så erfarne og kloke.
Vi elsket og skrive i en minnebok.
Ett sted i en annen tid.
Vi har en smerte, en søster, en bror.
Ett sted i en annen tid,
som vi ikke kan mestre.
For vi var så forskjellige
ett sted i en annen tid.
Men nå er vi forenet.
I en annen tid...
Ett sted ... Er ikke vi? |
|
|
| |
JORDEN
Jorden vi bor på er mangfoldig.
Full av overraskelser.
Ingen er like, ingen er den samme.
Dette gjelder oss alle.
Vi skulle søke til hverandre i fellesskapet.
Til det beste for oss alle.
Men det er så mye uro,og lite glede.
Vi lever og opserverer, ikke alle,
for noen tror at de er i stor fare.
De tror på dommedags profetier.
Om at forandringer er farlige.
At været skal være det samme,
og at kriger og sult, ikke hører hjemme,
her på jorden lengre
i et tett og sivilisert sammfunn.
Vår forståele for naturen og dyrene,
skogene, fossene, himmelen, havet og fiskene, som lever der.
Ja vi tror at alt skal være slik.
Alt er nå i forandring...
Du kan lære deg å innse at disse stormene
vil vedvare til at du som menneske
f orstår at her er det store spranget.
Se på din verden og ta tak i livet ditt,
på en konstruktiv måte.
For å forstå at du er med på å skape alt dette.
Ved å foranre ditt tankemønster vil du se bakenfor alt
og du vil skjønne at du har vært med i tusener av liv.
Du har bare glemt alt som var.
For du av alle, vet at hverken tid eller rom
har noen innflytelse på deg lengre.
For du er med på en lang skapelseprosses
som vil stige høyt i dimisjonen
Og til slutt vil du forstå at all lidelse
o g gråt måtte til for at vi skulle forstå
storheten i skapelsen til slutt.
For vi er her nå for en mening
og får se at vår lidelse og sorg bar fruktene frem.
De ligger nå rett fremfor deg
Iett strålende hvitt lys.
Så ta i mot og lev med i den nye skapelsen
av nytt liv. |
|
|
| |
ETT BLAD
Det står så alene.
Det ene bladet på sin gren
Det er høst
Det skjelver av kulde.
Føler seg så forlatt.
For det skulle jo ikke vært der nå.
For vinden er iskald
Det er snart vinter
Det ene bladet, rister og skjelver
Føler seg så alene, og forlatt.
Det kjenner at tyngdekraften likevel gjelder
For plutselig faller det til bakken
i den kalde frostnatten
Føler at åo er kretsløpet ferdig for denne gang.
Og det vet jo at våren kommer igjen.
Ja slik er og blir det nok en gang.
Fuglesang og vår som blir etterfulgt av sommer og latter,
som vil glede så mange hjerter. |
|
|
| |
SOMMER
Ett sted i ditt hjerte er det sommer.
Det er varmt og vakkert.
Fylt med gode tanker.
En gylden regel for nærhet og varme
er å tenke gode tanker når dagene blir kalde.
Følelser i hjerte kan hjelpe
en iskald lammende følelse
av og være forlatt en dag av noen
når du virkelig trenger det.
Men så er sommeren der.
Stryker en mild, varm hånd over ditt bryst og panne.
Du lever i nuet...
Og minnes den dagen vi elsket hverandre
Da kan du tåle smerter og sykdom
ved og ta frem alt det gode
som skjedde en varm sommernatt.
Med peisbål, sterke varme følelser for livet
og alt som vi hadde tilgode. |
|
|
| |
NÅ
Nå i dette øyeblikk er alt stille.
Men det er en tilstedeværelse av deg.
Nå kan alt skje.
Jeg hører din pust i mitt sind.
Nå vil jeg favne deg i natten.
Din tilstedeværelse har bergtatt meg.
Nå er øyeblikket så sterkt
for dine energier og berøring
er som vindens favn av uendelighet.
Nå har jeg fred.
Du min måne og sol og så mye mer.
Nå berører du mitt hjerte med din uendelige kjærlighet. |
|
|
| |
LYSET
Husk at du er gudommelig.
Vit at du er unik om livet ditt er vanskelig.
Lær å elske deg selv.
Vi er mange som sulter.
Noen av oss har smerter, men vi skal kjenne at vi lever.
Du er kanskje en av oss, som tok tak i livet akkurat i dag.
Løft ditt flotte sterke blikk.
Se på ditt kjære medmenneske og elsk deg selv,
for når vi elsker oss selv vil vi se,
at livet er som en ørns vingeslag.
Vi flyr med ett åpent og skarpt blikk.
For vi har ingen begrensninger. |
|
|
| |
LIVSKRAFT
Det er sant at du er unik.
Like sikkert som liv blir til evighet.
Pusten er ett virkemiddel til stor vekst.
Innen en verden vil du få ett annet liv.
Naturen er manfoldig lik deg.
Du er og du blir helt til du føler deg fri,
fra byrder og tvang
glir du inn i neste liv som en ball
til du føler deg forløst og blir den du skal. |
|
|
| |
Ett LIV
Ett liv er så uendelig.
Ett liv er så dyrebart.
Ett liv var deg.
Du var der da jeg trengte deg - alltid.
Du var der da jeg gråt - alltid.
Ett liv - kan være jævlig langt.
Men da smertene kom, var du der.
Nå er jeg frisk - men du er syk.
Du er en hund.
Ett liv....
Du er så tillitsfull.
Jeg elsker deg over alt.
Nå tar jeg farvel,
og takker deg for alt.
Ett liv.
Jeg elsker deg - du er i meg,
og jeg i deg.
Jeg ser deg i trommer.
Jeg ser deg i speil.
Ett liv, min skatt.
Jeg elsker deg......
Sov godt..
Vi sees...i ett annet Liv. |
|
|
| |
EVIGHETEN
En stor klokke står i ett hjørne.
Ett barn er født.
Ropet fra strupen er rungende.
En seier over livet. Årene har gått og håret er grått,
men ropet er like sterkt.
Det overlever alt.
Storheten vokser
som en flamme på bålet.
Den er ikke svak, men stor og fargerik.
Den er blitt pustet inn i tusenvis av liv,
og blir bare sterkere
for hvert nyfødte liv. |
|
|
| |
HVA ER DET.
Hva er det som skjer??
Du lå på hjertet mitt.
Du er en energi av uendelig kjærlighet.
Jeg vil dele deg med hele verden,
så alle kan lære å kjenne din uendelighet.
Men tiden er ikke inne
til at jeg kan føle fysisk din nærhet.
Jeg kan ta på deg i dag.....
Du kan vise deg i form av farge eller sterke ord.
Jeg elsker når du berører meg
på - kinnet - håret - nakken
og kysser meg på pannen.
Alt styrker min tro, ved at jeg kan puste deg inn.
Du kjennes som bomull
rundt min kropp når jeg føler meg alene.
Du er den nye energien
som hjelper meg til å forstå
at jeg er her - for en mening. |
|
|
| |
SOMMERFUGL
De var nettopp kommet ut av puppestadiet,
så på verden med forundring i sitt blikk.
Hva er nå alt dette ?
Skal jeg få tid til å nyte alt dette vakre -
før jeg forplanter meg og dør?
De to holdt sammen i kammeratskap
som oppstår når tiden er knapp
og man har så mye å dele
av opplevelser i så kort tid,
før de skulle forplante seg å dø.....
I en forunderlig verden full av farger og nytelse
fløy de fra blomst til blomst.
Ved deres berøring ble de også i sitt korte liv
en stor enhet i floraen av blomsterprakt
der de fløy av gårde i sin uendelige fargeprakt.
Da de lå på bakken døde,
hadde de opplevd å være fri - nyte hverandre
og skapt en uendelighet av strålende
fauna av nytt liv...... |
|
|
| |
ETT LYS.
Ett lys jeg så på himmelen i dag.
Det var så sterkt.
Det forandret form og farge.
Det kom mot meg i full fart.
Det traff mitt hjerte, som banket hardt.
Hva er dette,
som blarfer så stille i så mange hjerter.
Disse sterke opplevelser av en uendelig
tilhørighet av andres tanker,
og tilhørighet av dette spesielle,
som så mange kan føle å se.
Det er vi som oppdager oss selv på nytt,
i en uendelighet av kjærlighetens farger.
Så drikk av dette synets beger, nytt smaken,
og del med andre, synet og opplevelsen
av og se alt det vakre som skjer.
I kunstens verden er alt forandret.
For ingenting er i evighetens navn.
En sannhet om at alt er i foranderlig,
slik skal du tenke når du ser
ett bilde for ditt øye
at nå opplever du den sanne form
for det var meningen at alt skulle bli sånn. |
|
|
| |
ETT STØVETE LOKALE.
Ett støvete lokale hvor sress og fuktighet er,
var det ett menneske som ropte i sitt indre.
Hvor er harmonien i livet?
Kan dere ikke stoppe opp å se?
Det er så mye som ligger ved deres føtter,
BØY DEG NED OG TA DET OPP.
Det er så nært deg, så vakkert og dyrebart.
Ditt liv i dag er strålende vakkert.
Det er som de vakreste toner fra en panfløyte.
Hvis du får vekk skylappene så ser du det.
Hva hjelper det å løpe og stresse?
Du må se de nære ting
og finne tid til å bruke resursene
rundt deg på en positiv måte.
Det er ingen som sier at du skal leve slik.
Stopp opp og tenk.....
at jeg vil se jordens skjønnhet nå.
Lytte til dens indre kjerne.
Strekke ut en hånd etter det ukjente.
Prøv å frgjøre deg fra medienes press.
Lær og ta imot moderjords overflod. |
|
|
| |
MØRKE
Er det en sannhet i alt som er sagt?
Det er en uendelig strøm av bilder og tale
i vårt media i dag.
Mørkt skal det være i hjertene
sannheter skal ikke sies.
Det er krise i verden.
Mørke.... sier de som skal innformere
oss mennesker fra regjering til storting.
Mørkt. .det er ikke sanheten
som skal fram for at energier og lyset er tent
i så mange hjerter og sinn det får ikke slippe til.
Mørkt og krise
dette er bare en eldgammel vise
for å drive makt over oss, som er i lyset
Mørkt.. vi har gjennomskuet dem.
Maktmenneskene er ikke klare
til å takle lyset og kjærligheten
som strømmer i universet
og oppsøker menneskenes vakre hjerter.
Mørke .. hva er det.
Det er lyset de er redd
Redd for å miste sin makt.
Men du og jeg...
kjenner at kjærligheten fra universet
er så sterk at den omfavner deg
og sier elsk deg selv, spre din glede i alle klare hjerter.
For vi er omkranset av en stor kjærlighet
som skal spres i det store universet.
Mørke...hva er det
Glem ikke at du er omkranset av din egen gudommelighet
Jeg ønsker dere alle alt godt.
Og guds fred i hjem og sinn. |
|
|
| |
LAND I KRIG
Over alt er det uro i det varme land
bomber og miner hagler på folk og fe.
Hva kan de gjøre.
Hatet er gammelt og makten er stor.
Murer er bygget rundt Israel.
De beskytter dem ikke.
De er bare ett skalkeskjul for deres sårbarhet
De er lei av raketter og gamle underskrifter
De vil ha mer.....
På den andre side av den høye mur
er det barn og voksne
Hatet vokser....
Hva skal gjøres, når skal murene rives.
I dag sprenges bomber.
De høye herrer med makten
vil ha mer - mer, av land som de kan ta fra andre.
For å miste makten i sitt land
er en bitter pille som
de velger å ikke svelge.
Helt fra den tidligste morgen har de drevet dette spillet
Begge land er like fotvilet.
For makt og land må de ha......
Ingen av dem vil noen sinne forstå
at det er deres tro som har splittet dem
i alle disse hundresvis av år.
Man kan ikke eie moderjord.
Man kan kun skape fred med en utstrakt hånd
og be om at alle mennesker på denne jord,
til slutt vil forstå det.
Riv murer ned i hjerte og sinn.
Det vil en dag bli slutt på slikt diktatur.
Ved å skylde på sin neste å begjære hans eiendom.
Men være glad for at man kan
hjelpe verden til og bli ett godt og trykt sted. |
|
|
| |
ETT FOSSEFALL
Ett sted er det en slik kraft.
Den er som en ild.
Du kan brenne deg.
Men er du sensetiv og prøver deg forsiktig fram
Vil du se at den kan føles som vann og ild.
Brusende som ett fossefall.
Og kom ikke for nær
du kan falle inn i kraften
Den kan fortære deg som fossen gjør,
og brenne deg som ilden.
Men du skal vite at det er
kjærlighetens kraft som beseirer Deg til slutt
for den er akkurat så sterk som
Fossefallet etter regn
og ilden etter og sluke oksygen |
|
|
| |
EN TO
En to... sa han og lo hvorfor?
Jo fordi han hadde for store sko.
Han snublet og falt støtt.
Følte seg udugelig.
Lei og kjed av alt som var,
men hans motto var
Stol på deg selv..
Han har galgenhumor.
Så om du snubler i blant
i ting og tang.
Du forstår ikke alt.
Ikke bli sittende fast.
For rett rundt neste sving,
er der ett snev av fornuft,
som får deg til og snuble videre
i dine store sko..
Kanskje du bare ser ett lite glimt....
men du forstår..
at det er på tide til å gå en annen vei
og få sko som passer akkurat deg....
|
|
|
| |
VIND
Vinden strøk mot mitt kinn i dag
Den var kald
Den minnet meg om mine forhåpninger
Den minnet meg om mine ungpike drømmer
For alt ble ikke fønvind
For alt ble ikke lett bris
Og alt ble ikke vindstille
Men jeg lærte til slutt
At livet ligner vinde
Den er ikke forutsigbar
Den kan være lunefull
Den kan være farlig
Men den er også vidunderlig
Den kan stryke ditt kin n
Og dysse deg inn i ett varmt nært tankespinn |
|
|
| |
TRÆR
Trær er noen rare ting
De fasinerer meg
De pirrer meg
Jeg vet de kan rense meg
Trærne som
løfter oss opp
Nesten inn i himmelen om vi vil
Og er de riktig gamle
Tenk på alt det spennende de har sett
Ett langt kyss
Ett kyss
som varmet og gledet
Ett lykkelig menneske
Som hvilte ryggen sin mot det
Tider som har gått.
Ja de bærer på mange hemmeligheter
Jeg tenker mye på dette i kalde netter
Når det knaker og braser i ovnen
Eller en fredagskveld foran peisen på en varm skinnfeld |
|
|
| |
BØLGER
Havet er urolig i dag
Det slår inn til stranden
Det er ikke myke bølger
De er harde og brutale
De kjemper seg frem
I brutale bølger
Mine føtter blir kalde
Mitt hjerte blir tomt
For hva er det de vil si
Vil de fortelle oss om respekt
For alt som rører seg
Under overflaten
Den som vi ikke ser
Den bunnløse sorg
For naturens sårbarhet
Og menneskenes utroskap
For sitt begjær til å eie og mestre
Vi kan ikke eie HAVET
vi kan ei heller eie hverandre
men viser vi respekt
Vil vi alle kansje oppleve
Paradisets hage |
|
|
| |
VÅR
Våren er her nå
Det drypper fra taket
Snøen smelter
Det sildrer i bekken
Og småfuglene
kvitrer og synger i hekken
Jeg sitter på trappen
Og kjenner solen
kiler meg i nakken
Pusten blir lettere
og jeg smiler og ler
Og gleder meg
Til alt det vidunderlig
Som akkurat nå skal skje
Løken med krokus
løken med tulipan
Og til sommeren
Flotte late dager
På min altan |
|
|
| |
ET LITE SEKUND
Ett lite sekund var du der
Ett lite sekund så jeg sårheten din
Ett lite sekund var jeg inne i ditt liv
Ett lite sekund forsøkte jeg og forstå din ensomhet
Ett lite sekund forsøkte jeg og sammenligne deg med meg
Ett lite sekund var din måte og formidle kontakt på en hjelpeløs skrivemåte
Ett sekund i våre liv kan bli en evighet av smil og gjensidig toleranse
Derfor ber jeg deg vær trygg på deg selv. |
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|